Fire dager før fullmåne siste helg i oktober, blir det væromslag. Endeløs vind fra vest med vedvarende regn er som ved et trylleslag avløst av nordatrekk og klarvær. Endelig ligger forholdene til rette for hjortejakt i måneskinn i Stryn. Sammen med Bremanger kommune, lenger vest i fylket, er disse to blant landets fremste hjortekommuner. Nordfjord og Sunnfjord har lenge vært kjerneområde for hjorten på Vestlandet. Slik var det også for 100 år siden. Kanskje ikke så rart at jaktleder i Mindresundet jaktvald, Jan Lars Nesje, er glødende optimist når vi ankommer seint denne fredagskvelden.

MÅNESKINN: Klarvær med måne betyr hjortefall i Stryn.

- På dette jaktfeltet gjenstår det bukk og kalv på kvota. En av hver. Bukken har vi spart til Jakt & Fiske. Vi feller den i løpet av helga! Jan Lars Nesje skjøt sin første hjort i 1972. Siden er det blitt over 100 dyr på nordfjordingen. I Strynedalen ble hjortejakta åpnet tidlig på 60-tallet; da var hjortefall en ekstraordinær begivenhet. Etter at bestanden gikk i taket først på 90-tallet, er hjortefall blitt dagligdags affære. Spesielt når månen klatrer over høyfjella som klemmer dalen sammen - og gjør natt til dag.

En raggete mørk bukk

Klokka har passert midnatt i stua til Nesje. Ei viltgryte med hjortekjøtt er fortært. Vi har god tid, blir sittende og preike - hjorten går ikke noe sted. Som vanlig er dyra å finne like inntil husveggene. Først ved sekstiden om morgenen er vi på plass i redskapshuset til nevø Lars Henrik Skår. Som søvngjengere beveger vi oss mot gluggen. Det kan ta bortimot en time før nattsynet er optimalt. Fra gluggen har vi orkesterplass til bøen. Et tynt snødryss har lagt seg over marka i løpet av natta. Første akt er allerede godt i gang. I kikkerten ser vi dyra beitende 100 meter borte. Til sammen ni dyr, blant dem en tregreiner og en spissbukk.

Øverst mot bøgarden ligger nattas hovedrolleinnehaver; en raggete mørk bukk. Der har han storfint utsyn over dalen. Bukken beiter ikke. Ligger trolig og slikker sår etter høstens brunst- bataljer. En time seinere er dyra kommet nærmere. Bare 30 meter unna har ei kolle med kalv intervalltrening. I full galopp leder kolla an over bøen. For øvrig helt vanlig oppførsel før dyra trekker opp til dagleiet i skogen på morgenkvisten. - En plystrelyd fra oss nå og kalven ville gått i bakken, men det var denne bukken da, hvisker Nesje.

Morgenjakta over

Hjortejeger Nesje benytter en Tikka i kal. 6,5 x 55 og et lyssterkt Hakko-sikte 3 - 12 x 56. Til denne type jakt bør lysåpningen være minst 50 mm og rørdiameteren 30 mm, ifølge Nesje. Dyra har trekt opp i skogen. Vi fyrer opp rullingsen. Svakt morgenlys siver inn i gluggen. Morgenjakta er over. Om Nesje selv vil definere dette som jakt eller rein slakt, er usikkert. Men at jaktformen er effektiv er hevet over enhver tvil.

Utbredt jaktform

Måneskinnsjakta er først og fremst sikker. Dyra er rolige. Hvis man ikke får dem på tilstrekkelig korte hold, er det bare å vente til neste natt. Du har godt anlegg og kan plukke ut rett dyr i ro og mak. Til sammenligning er hjorten stresset ved drivjakt og kommer gjerne i full fart. Trær og kvister kan ødelegge et godt skudd og i verste fall føre til skadeskyting, påpeker Nesje.

SØNDAGSDREVET: Endte resultatløst. Det gjør ingenting. Snart er månen full. Da blir kvota fylt!

I Stryn er det utbredt å jakte i måneskinn. De beste forholdene for denne type jakt er fullmåne og lettskyet. Månen bør være bak dyra. Da vil det bli kontrast i hjorten. Men selv ved halvmåne er det nok lys hvis marka er rimet eller det er snø. Ved fullmåne og klarvær vil hjorten bli lys og gå mer i ett med terrenget. Begrensninger ligger blant annet i kikkertsiktets lysstyrke. Viktigst er likevel at man kjenner sin egen begrensning som skytter. Er en usikker skal skudd holdes tilbake.
 

13 takker

Klarvær med måne betyr hjortefall i Stryn. Under frokosten får vi telefonbeskjed: - Bjarne Lunde har felt en tre- greiner; om vi er interessert i å fotografere..? Vi tar selvsagt turen bortom Lunde! Slaktinga er i full gang på låven. Her er også Oddvin Lunde, som i midten av oktober felte en 13 takker på 135 kilo. Under 1. periode av jakta hadde bukken vært rundt 160 kilo. Bukken ble felt på bøen klokka åtte om morgenen på Hatlen gard i Mindresundet jaktvald. - Da jeg var yngre fantes det ikke hjort her oppe. Men nå går store flokker og beiter like inntil husa, forteller Oddvin Lunde. Vi konsentrerer oss om egen jakt igjen. Prøver smygjakt i området Svåra - Høghammaren. I blandingsskog og lyngmark beveger vi oss langs hamrelag mot Kleiva og Råsdøla.

SPENNING: Skodda slipper taket i fjellsidene. Ingen jaktform kan måle seg med smygjakt etter brølende hjort!

Brøleperiode

Skodda slipper sakte taket i fjellsidene. Fjellet Kyrkjenibba (1401 moh) på andre siden av dalen dukker frem fra gjemselen. Vi går sakte, stopper stadig. Ofte ligger det dyr her. Om en er varsom og heldig, kan geviret avsløre bukken som ligger i dagleiet. I våres lå en hjortekalv og sov her. Nesje kunne nesten stryke den over ryggen før den spratt opp. Beste taktikken er å gå oppover langs elva. Der er det alltid trekk nedover. Slik kommer jegeren over dyra. I brøleperioden fra omkring 10 okt. - 20. okt. er jakta mest intens. Ingen jaktform kan måle seg med smygjakt etter brølende hjort! Vårt smyg er imidlertid resultatløst. Men ennå har vi ei natt å gjøre det på.

Bukk i måneskinn

Midnatt. Vi er på vei mot ny våkenatt. Månen har klatret over Sundshynja. Dalen er opplyst. Fra tunet får vi brått øye på storbukken! I kompaniskap med to koller og en kalv beiter den rolig. Selv om jegeren ser dyret, er det langt fra sikkert skudd blir løsnet. I fjor drev Nesje på i seks døgn før han felte 135 kilos bukken. I måneskinn blir det alltids en ny sjans seinere på natta, - eller en annen natt.

Nesje kryper i anlegg, følger bukken i kikkertsiktet, 50 meter borte. Slik ligger han i ti minutter. Bukken nekter plent å vise breisida. Brått får den fart og flykter med hodet hevet lenger opp på bøen med resten av dyra på slep. Bukken stopper i silhuett. Snart fortsetter dyra ufortrødent beitinga.

Fra gluggen har vi utsyn til andre siden av bøen. Der ser vi bukken fra i går natt, i tillegg til fire-fem dyr. Bukken ligger på samme sted. I motsetning til forrige natt - og uvisst av hvilken grunn - reiser den seg støl og beveger seg mot oss. Snakk om flaks! På 30 meters hold slippes kula. Klokka har passert midnatt med en halv time. Bukken løper 50 meter før den deiser i bakken. Ni takker og 100 kilo. Nesjes tolvte hjort i høst. - Bukken er den mørkeste og mest raggete jeg har sett. Se merkene på skinkene etter brunstkampene. Her har det gått vilt for seg, stråler Nesje.

Søndagsdrevet

Søndag blir det et kort drev nord for Strynsvatnet, i Veslebygda. Valdet, som er om lag 6000 mål og har 12 grunneiere, grenser opp mot Flo i nord og Sunde i vest. Hver søndag blir det trommet sammen til et drev her. Hjorten kommer ofte til terrenget over fjellet fra Røyrhus i Møre og Romsdal. I dag er det to kalver igjen av kvota på ni dyr. Terrenget er variert med gammel furuskog, tett lauvskog og rasområder (³fonnaløyper ²).

Vi er åtte mann. For å dekke terrenget i Skåråsen burde vi vært flere. Drivet skal foregå østover. Postene blir fordelt: Roger Øren får bakposten i Rjupedalsmunnen. Asbjørn Fure nederst i Skåråsen og Jan Lars Nesje på Seltuftene. Dyra kan ofte gå helt opp mot de blankskurte floga, stupbratt og nesten uframkommelig.

Vi slår følge med Arild Fure, som går øverst i drevet. En hvit hare og to orrhaner seinere, er drevet over. Ei kolle med kalv flyr forbi posten til Asbjørn Fure, men dyra stikker seg bort i skogen. Mer skjer det ikke. Det betyr ingenting for hjortejegerne i Stryn. Snart er månen full. Da blir kvota fylt!

Valdet er definert som kjerneområde for hjort. I 1998 kunne valdet vise til flest felte dyr i forhold til arealet. Minstearealet fravikes med 75 %, noe som blir gjort i vald med tett bestand og stort skadepress, opplyser Nesje.

I tillegg blir det hver høst felt flere bukker i medaljeklasse. Dette var sjelden kost tidligere. “Frie dyr” betyr halvparten hver av voksne koller og ungdyr av begge kjønn. Veksten i hjortebestanden har vært voldsom i Strynedalen siden jakta ble åpnet tidlig på 60-tallet. Den store tettheten av hjort fører naturlig nok til skader på innmark. Hjorteflokker på opptil 40 dyr er observert på bøen.

VOKSEN GUTT: Oddvin Lunde med 13-takkeren. Hver høst felles det flere store bukker i terrenget grunnet bevisst avskytingspolitikk.